Medias har et stort søkelys på driftsstabilitet på jernbanen etter årets sommerferieperiode. Det startet med at det tok flere dager før Romeriksporten igjen var åpen for normal drift etter å ha vært stengt for vedlikeholdsarbeid i store deler av sommeren. Kombinert med at det nesten daglig oppstår feil på signaler og sporveksler et eller annet sted mellom Asker og Lillestrøm. Den ene dagen er det Skøyen, så Lillestrøm og den tredje på Lysaker. Slike brudd rammer den meste av trafikken på Østlandet og det rammer også fjerntogene til Bergen, Trondheim og Stavanger.
I tillegg glemmer ikke passasjerene de lange periodene med stengt jernbane på grunn av vær- og klimaendringer. Dessverre har vi ikke en robust nok jernbane til å tåle nye perioder med ekstremvær.
Hvem har så ansvaret? Ingen tvil om at mye ligger hos Bane NOR. Bane NOR er et statsforetak som både eier, drifter jernbanens infrastruktur og har ansvaret utbygging og vedlikehold. Men som et statsforetak er det et fagdepartement som igjen har ansvaret. Mye ligger derfor hos Samferdselsdepartementet og statsråden.
Avgjørende er nok penger og fagkompetanse. Noen politiske krefter mener at konkurranse om alt mulig er løsningen, enten det er vedlikehold, drift eller togframføring. Det er etter vår mening feil oppskrift. Det som trengs er en styring av midlene slik at de kommer dit de skal, ut i sporet. Og at fagfolka får gjort jobben. Pengene må ikke brukes opp på byråkrati og anbud.
Dette er avgjørende for å gjenreise tilliten til norsk jernbane.
Gods- og miljøstøtteordning
Godstogselskapene har igjen tatt et initiativ for en økt miljøstøtte til gods på bane. Ordningen er i 2026 på 140 millioner kroner, bransjen krever nå en økning til 225 millioner i 2027. EU har økt muligheten til maksimal støtte for overføring av gods fra vei til bane, som igjen gir norske myndigheter en mulighet til et økt handlingsrom på 60 prosent. Ut fra dagens godstransport på jernbanen gir dette en økning på 85 millioner uten å komme i konflikt med EØS-regelverket.
En viktig forutsetning er at satsene pr. tonnkilometer økes for å få en full
effekt av miljøstøtteordningen.
Initiativet er tatt av godstogselskapene CargoNet og Onrail og støttes av NHO LT, arbeidsgiverforeningen Spekter og fagforbundene NLF og NJF.