Det dukker stadig opp såkalte lukkede grupper på sosiale medier, men hvor lukket er egentlig disse gruppene?
Av Steinar Nordermoen, Vernekoordinator.
For en tid tilbake postet en kvinne et bilde av bedene muslimer i en lukket Facebook gruppe. Bildet utløste en rekke hatytringer, også disse i den samme lukkede gruppen. Det viste seg raskt at gruppen ikke var så lukket som kvinnen trodde og både bildet og kommentarene ble offentliggjort med fullt navn på de som hadde ytret seg. Kvinnen har i etterkant beklaget postingen, men har forsvart seg med at det ikke var en offentlig ytring. «Slike ytringer er det hele tiden på en slike lukket side. Vi opptrer med navn og bilde, men det er naturligvis ikke meningen at det skal offentliggjøres», sier hun. Tror du, som denne kvinnen, at det du skriver i en lukket gruppe ikke er offentlig? Vel, du tar feil! Ytringer i lukkede grupper er offentlige på grunn av gruppens størrelse, men mindre den har mindre enn 20 medlemmer. Straffelovens §7 beskriver hva som er en offentlig ytring:
«…En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas fra et offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er den offentlig når ytringen er framsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer»
Sommeren 2015 ble det avsatt en dom i Stavanger hvor «større antall personer» ble definert til å være over 20 personer. Om det er en lukket eller hemmelig Facebook-gruppe spiller ingen rolle. Over 20 personer betyr offentlig ytring.
Ikke privat
Hvor privat er egentlig et privat innlegg på sosiale medier? Mange av oss deler en mengde informasjon om oss selv og vi ønsker at det skal forbli innenfor en lukket krets. De fleste har publiseringsinnstillingen satt til «venner», men når vi har flere hundre venner på Facebook er det faktisk et stort antall mennesker som kan lese alt vi skriver. Det er heller ikke alle som tenker over hvilke relasjoner disse vennene igjen har, og tagger vi til alt overmål andre personer inn i innlegget vårt, åpnes dette for denne personens venner og vi har plutselig en rekke nye lesere som vi ikke vet hvem er. Et godt nettråd er å kun skrive oppdateringer som tåler en forside og skriv aldri negativt om arbeidsplassen eller arbeidsgiver
Aftenpostens jobbekspert, advokat Henning M Heitmann, henviser til lojalitetsplikt når han hevder: «Stiller man sin sjef, kolleger eller arbeidsplass i dårlig lys i offentligheten, så vil dette som regel være illojalt. Unngå derfor all sutring og surmuling over arbeidsplassen på sosiale medier. Dersom det man har skrevet er grovt og kan ødelegge arbeidsgivers renommé så kan det være avskjedsgrunn»
Det finnes flere lukkede grupper som diskuterer jernbane. Mange av diskusjonene i gruppene er både interessante og nyttige og det er ingen grunn til å slutte å diskutere fag på en profesjonell måte. Det har imidlertid vært episoder der arbeidsgiver har mottatt utskrift og skjermdumping fra sosiale medier der meningsutvekslinger har gått så langt at noen har opplevd det som svært ubehagelig. Sosiale medier har ikke noen innebygget vær varsom plakat. Det er den som skriver som er ansvarlig for hva som blir publisert, og samtidig er det den som står som administrator for grupper som har et redaksjonelt ansvar for hva som legges ut i gruppa.