De fleste vil nok være enig i at kjøre- og hviletider for en lokomotivfører henger sammen med sikkerheten på jernbanen. Men hvem har ansvaret? Er det myndighetene og Statens Jernbanetilsyn? Er det togoperatørene og arbeidsgiverne? Eller er det opp til den enkelte lokomotivfører? Fram til nå har kjøre- og hviletidene hvert hjemlet i tariffavtalene mellom Norsk Lokomotivmannsforbund og den enkelte arbeidsgiver. Det er vi, lokomotivførerne som tar ansvaret. Mens arbeidsgiverne kontinuerlig utfordrer bestemmelsene, både i forhandlinger og i praksis ved tjenesteoppsett.
Vi stiller krav til overenskomstene for å ivareta sikkerheten, mens arbeidsgiverne er kun opptatt av å liberalisere, mindre kostnader, konkurranseforhold og fleksibilitet. Når hørte vi sist at fra en arbeidsgiver at en stiller krav til kjøre- og hviletid i forhold til sikkerhet? Vi er ikke i stand til å erindre det, men vi husker veldig godt at de stiller krav til liberalisering av bestemmelsene. Lengere dagsverk, kortere opphold mellom dagsverkene, flere netter etter hverandre og ingen pausebestemmelse utover arbeidsmiljøloven, fremmes det jevnlig krav om fra arbeidsgiverne.
Vi opplever i dag arbeidsgivere som krever at det skal være mulig for en lokomotivfører å kjøre sammenhengende i ti timer uten en pause. Det er ikke nødvendigvis bare små private bedrifter, men nå sist fra en «seriøs» statseid bedrift.
Det er derfor skuffende når Samferdselsdepartementet nå skal tilpasse jernbaneloven den nye jernbanereformen, så ignorerer de bestemmelser om kjøre- og hviletid og hevder at disse er ivaretatt av togets ruter. Dette er i beste fall kunnskapsløst. Alle med jernbanekompetanse vet at togenes ruter ikke har noe med regulering av lokomotivførerens kjøre- og hviletid. En togrute sier ingen ting om hvor det byttes lokomotivfører og overgang til neste tog. Noen tog går heller ikke etter faste ruter.
I verste fall ønsker Samferdselsdepartementet ikke å ta ansvar. En regulering av kjøre- og hviletid, vil noen hevde vil være en uønsket regulering av konkurransen ved anbud. Det er dessverre den holdningen som kommer til uttrykk når vi stiller krav til videreføring av tariffavtaler. Var det ikke noen som sa at sikkerhet og ansattes vilkår skal det ikke konkurreres om?
Vi krever at både myndighetene og arbeidsgiverne tar ansvar for sikkerheten på jernbanen.
Tiltak som må vurderes er både en egen forskrift og allmenngjøring av tariffavtalenes arbeidstidsbestemmelser. Ulempen med dette er at muligheten for en ansvarlig og praktisk tilpasning av kjøre- og hviletid da blir borte.
Forbundsledelsen ønsker våre medlemmer en riktig god sommer!
Jeg vil informere medlemmene og leserne om at jeg har byttet navn fra Rolf Juul Jørgensen til Rolf Juul Ringdal.
Mvh Rolf Ringdal