Uttalelser fra NLFs representantskapsmøte 2024

Solidaritet med det palestinske folk

I skrivende stund pågår det et folkemord. Israels brutale krigføring mot hele Gazas befolkning er ikke et forsvar med utspring i Hamas sitt angrep den 7.oktober 2023 – det er en ren nedslakting av et okkupert og innesperret folk.

Over 34 000 palestinere er drept siden oktober 2023. Nødhjelp slipper ikke inn, befolkningen i Gaza slipper ikke ut. På livestreamet sosiale medier har vi i løpet av seks måneder sett bygninger og mennesker bli sprengt i stykker. Nå begynner bildene av utsultede levende og døde å fylle skjermene. Gjenlevende palestinere finner massegraver fylt med flere hundre sivile i det det israelske militæret flytter sine bakketropper til andre områder.

Vestens ledere ser en annen vei, mens vanlige folk, menneskerettighetsorganisasjoner og hjelpeorganisasjoner roper seg hese om våpenhvile. Det gir et lite snev av håp at gater og torg fylles av mennesker som vil ha stopp i krigshandlingene. For det som skjer nå, er akkurat det verden var enig om at ikke skulle skje igjen.

Norsk Lokomotivførerforbund fordømmer den folkerettsstridige krigen og krever umiddelbar stans i krigshandlingene.

I solidaritet med det palestinske folk krever Norsk Lokomotivførerforbund at:

Alstom må avvikle all virksomhet på okkupert jord, spesielt i datterselskapet Bombardier Transportation. hvor deres jernbane krysser ulovlig inn i Vestbredden på to steder. Norsk Lokomotivførerforbund krever også at CAF og Siemens avvikler sitt engasjement på okkupert palestinsk område.
Samferdselsdepartementet må sørge for at Norske Tog formelt må henvende seg til Alstom og kreve at selskapet trekker seg ut av sin virksomhet i Palestina.
Regjeringa må sørge for at Norske Tog og andre jernbaneselskaper både kan og skal avvise alle tilbud fra selskaper som står på FNs svarteliste eller som ellers bryter folkeretten ved en anbudsprosess.

Støtteerklæring til det ukrainske folk

Den 24 februar 2022 gikk den russiske hæren til angrep på sitt naboland, Ukraina. Nå, over to år etter, herjer fortsatt den folkerettsstridige krigen det ukrainske folket. Siden krigens utbrudd har Norsk Lokomotivførerforbund vært tydelige i vår fordømmelse av den russiske invasjonen. Vi har strukket ut en solidarisk hånd til våre ukrainske kamerater, og vi har oppfordret våre russiske fagforeningskamerater til å kjempe mot krigen og for en fredelig løsning. Vi vet at motstand mot Putin og hans krig på den russiske siden av grensa finnes og vil gi vår støtte til dem som har mot nok til å jobbe for fred og frihet i et land preget av streng kontroll og terror mot sine meningsmotstandere.

Arbeidere må aldri slutte å støtte hverandre over landegrensene! Internasjonal solidaritet har alltid vært en viktig del av fagbevegelsen, slik må det være i fremtiden også. NLF har siden krigens utbrudd aktivt støttet våre ukrainske lokomotivførerkollegaer – det lover vi å fortsette med!

NLF fordømmer fortsatt den folkerettsstridige krigen og krever umiddelbar stans i krigshandlingene!
Full støtte og solidaritet med det ukrainske folket!
NLF vil opprettholde kontakten med våre ukrainske kolleger og fortsette vårt solidaritetsarbeid!

Ut av EØS

EUs jernbanepakker, godt hjulpet av norske politikere, har fått legge til rette for å stykke opp den helhetlige, offentlige eide jernbanen vår i godt over 20 år. Resultatet av en årelang diktering fra EU viser seg nå tydelig gjennom ansvarspulverisering, tapte stordriftsfordeler og et utall direktører med lite relevant kompetanse, men med et svært generøst lønnsnivå.

Jernbanepakke 4 var den siste i rekka til å brekke opp norsk jernbane. Et knapt flertall i Stortinget stemte pakka igjennom i 2021. Denne jernbanepakka tvinger gjennom anbud på alle persontog med svært få unntak. Dermed styres ikke den norske persontogsektoren lenger av samfunnshensyn, men av hensynet til profitt. Nasjonal myndighet i sikkerhetsspørsmål overføres fra Statens Jernbanetilsyn til det overnasjonale europeiske jernbanebyrået ERA. Med EUs fjerde jernbanepakke 4 blir det ikke norske folkevalgte, men EU som bestemmer hvordan norsk jernbane skal driftes og organiseres.

Norsk Lokomotivførerforbund mener at dagens EØS-avtale dikterer Norges jernbanepolitikk. Vi pålegges tvungen konkurranse på jernbanen i både gods- og persontrafikken. EUs lover og regler gis forrang foran både norsk arbeidslivslovgivning, norske tariffavtaler og ILO-konvensjoner.

NLF er motstander av norsk EØS-medlemskap og at jernbanepolitikken skal dikteres fra EU

Full støtte til streikende Tesla-ansatte

Siden 27. oktober 2023 har over 130 ansatte ved Teslas verksteder i Sverige streiket for opprettelse av tariffavtale. Dette er den lengste streiken i Sverige siden 1940-tallet. De streikende har vår fulle og hele støtte i kampen de fører for et ordna arbeidsliv. De seinere åra har fagbevegelsen vært vitne til en skarpere og langt mer aggressiv linje fra arbeidsgiverne, både her til lands og internasjonalt. En linje som har ført til at stadig flere, innen forskjellige sektorer og yrkesgrupper, presses ut i streiker for å få på plass tariffavtaler – det mest elementære for et mest mulig likeverdig og ordna arbeidsliv. Kampen de streikende verkstedarbeiderne i Sverige nå fører er viktig for hele den internasjonale fagbevegelsen.

Stadig flere, både i Sverige og i andre land, sympatiserer kraftig med de streikende verkstedarbeiderne i IF Metall. I Sverige nekter renholdere å rengjøre Tesla-lokaler, transportarbeidere sørger for blokade i havnene og hindrer lasting og lossing av Tesla-biler, postansatte nekter å levere bilskilt slik at Tesla ikke får registrert nye biler, elektrikere utfører ikke service og vedlikehold av Teslas ladepark og bygningsarbeidere nekter å vedlikeholde- og bygge på Teslas anlegg. Det er sterke og vakre sympatiaksjoner vi er vitne til at utspiller seg i vårt naboland. Støtten til de Tesla-ansattes kamp for en tariffavtale er kraftige bevis på en vital fagbevegelse som utøver solidaritet i praksis.

Kampen de Tesla-ansatte nå tar, tar de på vegne av oss alle. Vi ønsker et samfunn hvor arbeidsfolk tas med og tas på alvor, et samfunn hvor ordna lønns- og arbeidsvilkår er selvsagt. I solidaritet stiller vi oss fullt og helt bak våre svenske kamerater i kampen for noe så grunnleggende som en tariffavtale!

Kun skarp, faglig aktivisme, sympatiaksjoner på kryss og tvers og en samla, internasjonal fagbevegelse i fyr og flamme vil kunne slå tilbake mot den fagforeningsfiendtlige Elon Musk.

Hold ut – dere vinner til slutt!

Rask utbygging av ERTMS går på bekostning av bedre tiltak

Rask utbygging av ERTMS går på bekostning av bedre tiltak. Innføringen av ERTMS er satt opp med en urealistisk stram tidsplan og store kostnader. Dette er et system som kan gi en trygg jernbane, under forutsetninger for gode leveranselinjer og forutsigbar deletilgang. De siste års erfaring viser at deletilgangen er uforutsigbar og teknologien er sårbar med for mange i leveranselinjen, da blir det ikke det beste alternativet for en bedre jernbane allikevel.

Noen få utdaterte strekninger går fremdeles med togmeldinger. Her er det helt på sin plass med en modernisering i form av elektrifisering og vedlikehold av infrastruktur.

Utbyggingen av ERTMS viser seg å ta lengre tid enn forutsatt og gevinstene av investeringen, i form av nye ruteopplegg og høyere kapasitet, lar vente på seg.

Det dukker fremdeles opp nye problemstillinger. For eksempel for godstogene, som bakking for å brøyte snø eller sliring som kan gi nødbrems.

Når det finnes andre gode formål å bruke penger på jernbanen er det verdt å spørre seg om det er riktig å bygge ut ERTMS til enhver pris når vi burde ha mer fokus på

vedlikeholdsetterslepet, elektrifisering, klimasikring, kryssingsspor, fjerning av planoverganger, trygge plattformer og mye mer. En langsommere utbygging av ERTMS vil kunne gi mer jernbane for pengene nå.

Momenter som taler mot en rask utbygging av ERTMS:

Tidsplanen for utbygging er uansett urealistisk
Det tar lang tid å kurse opp alle landets førere
Signalanlegg med lang restlevetid bør “brukes opp” før det rive
Togselskapene henger ikke med og vi risikerer at kjøretøyene ikke er utrustet tidsnok
Norsk infrastruktur har færre lag med redundans, få eller ingen parallelle strekninger, fjernstyringen kan settes ut av én enkelthendelse. ERTMS er enda et ledd i kjeden som kan bryte og ta ut hele jernbanen
Systemet som skal være 100% kompatibelt over landegrensene er ikke det. Ulike leverandører krever ulik utrustning og sårbar deletilgang.
Enkelte strekninger ligger an til å få ERTMS før elektrifisering – er det smart?

Norsk Lokomotivførerforbund mener følgende:

Moderne ATC strekninger bør ikke bygges om til ERTMS hvis det fungerer bra i dag.
ERTMS bør ikke bygges på en strekning dersom andre tiltak med lik kostnad hadde gitt bedre regularitet og punktlighet.
ERTMS må sikres bedre enn dagens ATC-system mot sabotasje, strømbrudd, brann på togledersentralen og lignende hendelser.
Innføring av ERTMS forutsetter at godstog kan kjøres med samme eller høyere hastighet som i dag, med samme eller høyere vekt som i dag og med lik eller høyere regularitet enn i dag.
NLF undrer seg over at Bane NOR tilsynelatende har hatt slik hastverk med å innføre ERTMS i Norge da vi ser at erfaringer fra andre jernbaneland har satt dette signalsystemet på vent. Vi stiller også spørsmålstegn ved at annen viktig oppgradering av infrastruktur på jernbanen ser ut til å tape mot en ensidig satsing på ERTMS.

Vi er opptatt av å følge med i tiden og mener at teknologiske fremskritt er positivt. ERTMS er kanskje fremtiden for trafikkstyringen i Norge og vi ønsker en utskiftning av dagens eldgamle systemer, men da må systemet være bra nok!

Mot heving av pensjonsalderen

Den 29. februar 2024 valgte sju partier på Stortinget å kaste hele det arbeidende folk under bussen. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, KrF, Mdg, Høyre og Venstre var alle med på pensjonsforliket. Det er disse partiene som sammen har bestemt at vår pensjonsalder skal heves. I en årrekke har store deler av fagbevegelsen jobba for arbeidstidsreduksjon med full lønnskompensasjon, seks timers arbeidsdag. Med pensjonsreformen og forliket får vi det stikk motsatte!

Dødens- og uførehetas klasseskille endrer seg ikke selv om den gjennomsnittlige levealderen vår gjør det. De som står i tunge, fysiske jobber ødelegger fortsatt helsa si, de dør fortsatt statistisk sett tidligere enn de som jobber i akademiske yrker. At gjennomsnittlig levealder øker, gir ingen garanti for at folks helse blir bedre. Det gir ingen garanti for at flere kan stå lenger i jobb.

Den nye sliterordningen i forliket blir løfta opp og frem som en reddende engel for de stakkarene som ikke klarer mer. Men selv i dag hvor folk kan gå av på 62 år, er det mange som ikke klarer å stå løpet ut. Nå skal vi få en ny, nedre aldersgrense i sliterordningen. Problemet er bare at ny, nedre grense blir tidligere øvre – og enda høyere etter når du er født. Det føles verken trygt eller rettferdig.

Politikerne som har jobba med pensjonsforliket har ytra at arbeidsgiverne har et ansvar for at folk kan stå lenger i jobb. De sier; “Det må tilrettelegges, gis nye oppgaver og sørges for kompetanseutvikling”. Vi kan ikke annet enn å undre oss over hvilken verden de lever i? For hva mener politikerne med tilrettelegging, nye oppgaver og kompetanseutvikling? Hva betyr det egentlig for en sveiser, en bygningsarbeider, en hjelpepleier, en renholdsarbeider eller en renovasjonsarbeider? Det virkelige arbeidslivet der ute fungerer ikke sånn. Pensjonssystemet og dette forliket frontkolliderer med arbeidslivet. Det vil være slik at det er arbeidsfolka som slites ut aller mest, som gjør de tyngste og dårligst betalte jobbene, som tar ti tusen slag for laget, som blir taperne. Det er et urettferdig og uansvarlig pensjonssystem som har blitt innført. Og forliket retter ikke opp i systemfeilene som på den ene siden belønner dem som har god helse, greie arbeidsforhold, starter seint i arbeidslivet og som klarer å stå lenge i arbeid, og på den andre siden straffer med dårlig pensjon de som har helseproblemer, krevende jobber, starter tidlig i arbeidslivet og logisk nok må slutte før.

Alderspensjonen skal gi økonomisk trygghet i alderdommen og minske forskjellene mellom folk Den gamle velferdsstaten bygges ned og vi har samtidig blitt rana oss for et trygt og rettferdig pensjonssystem, en verdig alderdom.

NLF krever at:

Alle skal sikres en pensjon å leve av, også de som må gi seg tidlig i arbeidslivet.
Uføres trygder og pensjoner skal være til å leve av.