Jernbanen i Norge har hatt en tøff start i 2024. Allerede nyttårshelga lava snøen ned. Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Vestfoldbanen ble stengt og togene sto. Bane NOR satte inn store og gamle diesellokomotiver med store frontploger i et forsøk på holde jernbanen åpen. Snøværet ble etterfulgt av en periode med sterk kulde med store driftsforstyrrelser på grunn av nedising av tog.
17. januar kom det store sammenbruddet for jernbanen på Østlandet. Det var meldt store menger snø og Bane NOR hevdet forkant å ha god beredskap. Men på formiddagen valgte Bane NOR å stenge ned trafikken i over seks timer på det meste av Østlandet. Likevel meldte Bane Nor dagen derpå at alt fungerte som det skulle. Det er ikke til å tro!
Lokomotivførere i godstrafikken melder kaotiske forhold på Alnabru, som er navet i godstrafikken. Noen sender humoristiske meldinger om velkommen til Alnabru ski-park.
Beredskapen er for dårlig. Virker som alt er skåret ned til beinet. Det mangler både nok folk og nødvendig utstyr. Dem som skal ha ros er de ansatte ute i drifta, enten det er i Bane NOR og entreprenørene eller i togselskapene. De har gjort en kjempeinnsats. Med mye overtid og stilt opp på jobb etter værmeldinga, istedenfor arbeidsplanen.
Norge er et vinterland, vi må ha en infrastruktur som tåler både snø og kulde, også litt utover det normale. Ved dager med mye snø, bør moralen være at folk lar bilen stå og tar toget. Erfaringen så langt i vinter har dessverre vært motsatt. Ved mye snø, ta bilen.
Bane NORs nye konsernsjef Thor Gjermund Eriksen har gått ut i media med store planer for en mer punktlig og pålitelig jernbane. Ingen god start på forbedring så langt. Bane NOR sitter med hovedansvaret for å gjenreise tilliten til jernbanen, enten det er ovenfor folk som reiser med toget eller de som sender god med jernbanen.
Foran lønnsoppgjøret
Klubber og foreninger har sendt inn krav til årets lønnsoppgjør til forbundet. Økt kjøpekraft gjennomsyrer kravene fra medlemmene. Det betyr naturlig nok høye krav.
Statistisk Sentralbyrå skriver på sine hjemmesider: Fra 2022 til 2023 økte prisene på matvarer med hele 10,0 prosent. Hva det betyr i samlet prisvekst for den enkelte vil variere. Uansett er det åpenbart at 2023 betydde svekket kjøpekraft., og at det må kraftigere lut til i 2024.
Årets lønnsoppgjør blir derfor krevende. Forhandlingene starter rett over påske. Det vil ikke overraske oss om vi havner hos riksmekleren med flere av overenskomstene. NLF er tydelig på at om vi går til mekling, er vi forberedt på konflikt.