De siste 14 månedene har ASLEF og deres søsterforbund RMT gjennomført regelmessige togstreiker i England. Første streik var i februar 2022. Senere har de gjennomført streik 1-2 ganger i måneden. Bakgrunnen for streikene er at 13.000 lokomotivførere ikke har fått lønnsøkning på mer enn fire år. I samme periode har inflasjonen vært skyhøy.
Tekst: Grethe Thorsen
Foto: ASLEF og Grethe Thorsen
Andrew Hudd og John Metcalfe fra ASLEF var gjester på NLFs Representantskapsmøte. De fortalte at under pandemien tok den britiske regjeringen over administrasjonen av 15 passasjertogselskaper i Storbritannia. Årsaken var at kraftig reduserte inntektene fra billettsalget, på grunn færre kunder, truet den økonomiske levedyktigheten til disse private togselskapene. Regjeringen signerte derfor nye kontrakter med selskapene og ga dem midler til å drive togtjenester.
Det er ikke etablert noe nytt statlig jernbaneselskap tilsvarende det tidligere British Rail. De 15 private selskapene som er underlagt statlig administrativ og økonomisk kontroll driver fortsatt hver sin virksomhet. British Rail ble privatisert i 1994. Det ble på den tiden hevdet at offentlig drift var for dyrt fordi jernbanen kostet skattebetalerne 2,8 milliarder pund i året. I dag koster den privatiserte jernbanen skattebetalerne 7,9 milliarder pund per år, samtidig som millioner går rett i lommene til aksjonærer fra hele verden, forteller John Metcalfe
John forteller videre at de statlig finansierte selskapene har ikke gitt noen lønnsøkning siden 2019, selv om antall passasjerer er tilbake på nesten samme nivå som før pandemien.
-Staten har etter overtakelsen pålagt togselskapene å ikke gi noe i lønnsforhandlingene, og samtidig krevd at lokførerne må gi fra seg opparbeidede rettigheter. Til sammenligning har lønnsforhandlingene gått bedre i selskapene som ikke er underlagt statlig kontroll, og som hovedsakelig opererer i Skottland og Wales, sier han
Rail Delivery Group (RDG) har forhandlet på vegne av de 15 togselskapene. I januar fikk ASLEF et tilbud som gjelder i to år, forteller John. Tilbudet var en lønnsøkning på fire prosent for 2022 og fire prosent for 2023, kombinert med krav om å gi fra seg opparbeidede rettigheter, inkludert gangtid, tid for sikkerhetskontroller og bremsetester, endringer i turnusene og innføring av femårs lønnsstige. Det var uaktuelt for ASLEF å akseptere dette.
Videre forteller han at ASLEF under forhandlingene kom med forslag til produktivitetsforbedringer, blant annet sentralisering av lokomotivførerutdanning til et nasjonalt senter, med regionale opplæringssentre. I dag utdanner hver bedrift sine egne lokomotivførere, felles sentral opplæring ville spare alle for penger. Forslaget ble i realiteten avvist av RDG, som svarte med et nytt «tilbud» som var dårligere enn det forrige.
ASLEF har naturlig nok ikke akseptert dette tilbudet heller og streikene fortsetter. Det er foreløpig ingen dialog mellom partene og strategien er å fortsette å streike i 18 måneder frem til neste valg, sier John. Målet er å erstatte regjeringen. Det er mange faggrupper i streik i Storbritannia som står side om side med jernbanearbeiderne, inkludert sykepleiere, leger og advokater.
Streikene er i praksis gratis for bedriftene. De taper ingenting siden staten betaler dem erstatning for tapt inntekt på grunn av streikene. Paradoksalt nok er det allerede utbetalt mer i erstatning til togselskapene enn det jernbanearbeiderne krever.
I nyere tid har det blitt vedtatt «anti-fagforeningslover» i Storbritannia, i den hensikt å begrense streikeretten for arbeidere. Fagforeninger og forbund må derfor gjennomføre avstemminger for å fornye mandatet for streik blant medlemmene hvert halvår. Britisk lovgivning sier at det må være en valgdeltakelse av minst 50 prosent av arbeiderne i et selskap, og at minst 40 prosent av de stemmeberettigede må støtte arbeidskamp.
ASLEF har lojale medlemmer som støtter arbeidskamp. I gjennomsnitt stemmer 80-90 prosent av medlemmene for streikeaksjoner. Dette er god oppslutning med tanke på at folk taper lønn når de streiker, siden ASLEF ikke har råd til å betale streikebidrag. Men John nevner også at fagforeningene i Storbritannia har en sterk justis på at «crossing the picket line» (streikebryteri) er utilgivelig og vil aldri bli glemt.
– på spørsmål om hva de tenker om fremtidige organisering av britisk jernbane, skal den være offentlig eller privat, svarer Andrew Hudd at ASLEF lenge har hatt offentlig eierskap til jernbanen som politisk mål, da de mener at dette vil gi sikre, langsiktige investeringer, hindre at penger tas fra næringen gjennom overskudd, gi større jobbsikkerhet og bedre jernbanesikkerhet. ASLEF mener også at det bør være ett statlig selskap, som er delt inn i regioner, slik at det blir større demokratisk kontroll lokalt på hvilke tjenester som ytes til publikum, avslutter han.
Fakta om ASLEF
- ASLEF = Associated Society of Locomotive Engineers and Firemen
- Organiserer lokomotiv-, T-bane- og trikkeførere
- 22 000 medlemmer
- Organisasjonsgrad 96 prosent
- Forhandler lønns- og arbeidsvilkår i togselskaper over hele Storbritannia