Når EUs fjerde jernbanepakke nå blir norsk lov betyr det at myndighet på såkalt «begrensende», men avgjørende jernbaneområder, overføres fra norske folkevalgte til EU. Høyesterett skriver at «EØS-avtalen, forbyr norsk forvaltning å opptre illojalt, selv om norske sikkerhetshensyn skulle tilsi at det». Det betyr at Norge i realiteten ikke vil ha noen «stoppknapp» for å ivareta særnorske sikkerhetshensyn.
Jernbanepakka betyr obligatorisk konkurranse og anbud av all persontrafikk. EU vil sitte med siste ordet om hvilke selskaper og togmateriell som får sportilgang på norsk jernbane. Målet med pakka er å fjerne hindringer og gi fri tilgang til jernbanesporet.
Pakka bygger ikke ned tekniske hindringer i jernbanens infrastruktur i EU (og Norge). Det vil fortsatt være ulike sporbredder, signalanlegg, strømforsyning med tilhørende sikkerhetssystemer i overskuelig framtid. Pakka sørger for at alle selskaper og alt togmateriell i prinsippet enkelt skal ha tilgang på jernbanenettet overalt i EUs og Norge. Derfor fjernes nasjonale sikkerhetssertifikater og togmateriellgodkjenning.
Det blir opp til virksomhetene å fortolke ulike lands sikkerhetssystemer, og beskrive tiltakene til EUs jernbanebyrå ERA, som utsteder et sertifikat som vil gjelde i hele EU og Norge.
I en sterkt konkurranseutsatt jernbane vet vi også at kostnadene til sikkerhet og opplæring ikke må bli så dyre at det kommer i konflikt med muligheten til å vinne anbud eller kontrakter innen godstrafikken.
Når sikkerhet blir en innsatsfaktor i konkurransen, kombinert med at EØS-avtalen har lagt godt til rette for både kabotasje og sosial dumping må noen ringe med alarmklokkene. Derfor er denne kampen på ingen måte over.
Stortinget vil mandag 31. mai si fra seg råderetten over norsk jernbane og melde den inn i EU. Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund vil gi uttrykk for sin avsky ved å overrekke våre standpunkter til representanter for Stortingets transportkomite.
Overrekkelsen finner sted på Løvebakken, Stortinget, mandag 31. mai klokka 10.00.
