Flere franske fagforbund innenfor jernbanesektoren i Frankrike, i hovedsak innen statseide SNCF, har vært i streik siden 3. april. De franske jernbanearbeidernes streik er i virkeligheten en streik mot den ultraliberale jernbanepolitikken til EU, representert ved Jernbanepakke 4. Slik sett er denne streiken av stor betydning for jernbanefolk i hele EU-systemet, inkludert Norge.
Bakgrunnen for jernbanestreiken er politikken til den franske staten, i første rekke representert ved president Macron. Macrons politikk er å omforme SNCF fra en statlig etat til et aksjeselskap. Dette skal skje ved et såkalt presidentdekret, og ikke gjennom vedtak i parlamentet. Fagforbundene hevder dette er første skritt på vei mot privatisering. En av konsekvensene vil bli at mye av virksomheten blir overlatt til andre selskaper i privat sektor, noe som betyr at de ansatte må akseptere langt dårligere ansettelsesvilkår.
SNCF går med store underskudd. Macron gir de ansatte skylden for dette og vil gjennomføre dramatiske reduksjoner i de ansattes rettigheter, blant annet pensjonsordninger, ferierettigheter, fribillettordninger og oppsigelsesvern. Virkeligheten er at SNCFs underskudd i første rekke skyldes at selskapet selv må finansiere utbygging av høyhastighetslinjer. Disse utbyggingene har ikke tilskudd fra den franske staten, men skjer ved opptak av lån.
Streiken er organisert som en av/på streik, to dager streik, tre dager trafikk og vil foreløpig bli gjennomført fram til 28. juni. Omtrent 77 prosent av lokførerne er i streik, 34 prosent totalt. Streiken faller også sammen med en streik i Air France og store protester fra lærere, studenter, elever som opplever sterke angrep på rettigheter og finansiering av utdanning.
Streiken er møtt med sympati i Frankrike og har stor støtte fra jernbaneforbund verden over.