Onsdag før påske la regjeringa fram Nasjonal Transportplan for perioden 2018 til 2029. Transportplanen er en satsning på norsk jernbane som vi ikke har sett maken til. Det er planlagt å bruke 319 milliarder til jernbaneformål i perioden og det utgjør om lag 35 prosent av en samlet plan på rundt 1000 milliarder kroner.
Stikkord for investeringene er en ny Oslotunnel, Ringeriksbanen til Hønefoss, utbygging av intercity-trianglet, elektrifisering i Trøndelag, en egen satsning på gods, storsatsning på ERTMS og mye mer.
Vi har likevel noen kritiske merknader. Ferdigstilling av dobbeltspor til Lillehammer, Halden og Skien er utsatt til etter planperioden. Det samme gjelder for dobbeltsporet på Vossebanen mellom Arna og Stanghelle. Dobbeltsporet på Ofotbanen med sitt store potensiale innen godstrafikk og turisttog ligger heller ikke inne.
Det er positivt at det er øremerka 18 milliarder til gods, men likevel er det under to milliarder under forslaget fra transportetatene. Når det over tid er ført en politikk, uavhengig av regjering, som har resultert i en massiv overføring av gods fra bane til vei er ikke dette nok. Spesielt vil det ikke være midler til å få endret den lave markedsandelen av gods på bane over grensa fra Sverige.
Det at privatisering og konkurranseutsetting fortsatt vil være en viktig del av regjeringas idelogi, i stedet for å satse på en helhetlig integrert jernbane svekker sjølsagt troverdigheten til hva som er viktigst for den sittende regjeringa.
Men uansett, hvis Nasjonal Transportplan følges opp i kommende statsbudsjetter og ikke bare blir en ønskeliste, betyr dette en storsatsning for jernbanens framtid. Vi forventer derfor at et samlet Storting stiller seg bak satsningen og at den politiske debatten ikke dreier seg om hvem som sa hva når og kjekling som bare fører til politikerforakt. Politiske partier som står fagbevegelsen nær må være tydelig på hva slags jernbane vi skal ha i framtida og at det er positivt å reversere en feilslått politikk.
NSB, politisk sensur og førerrom
Vi i NLF fikk en hevendelse fra Arbeiderpartiet om at partilederen og kommende statsministerkandidat på en av sine reiser gjerne ville treffe medlemmer i NLF i sitt daglige arbeid. Med andre ord, få adgang til førerrom på et av NSBs tog. Flott tenkte vi. Vi fikk avklart på høyeste hold i Statsbanene at dette ikke skulle være noe problem. Dagen for Jonas Gahr Støres togtur kom, formalitetene var i orden, sikkerheten var i orden og dette skulle bli en fin togtur for den kommende statsministeren i samtaler med våre medlemmer.
Men flere ledere i NSB gjorde alt de kunne for å forhindre at Støre skulle treffe våre medlemmer på sin arbeidsplass. Det er både leit og provoserende at NSB har så store ressurser at de utstyrer seg med ledere som har både tid og vilje til å forsøke å drive politisk sensur på arbeidsplassen. Nå ble det likevel en vellykket togtur. Det takket være dyktige lokomotivførere i tog fra Lillehammer, tillitsvalgte fra fagforeninga vår og lokomotivførerleder på Hamar. All ære til dem.