En prosjektgruppe nedsatt av Styret i Lokomotivførerutdanningen anbefaler å gjøre lokførerutdanningen kortere. Gruppen foreslår en utdanningstid på 40 – 44 uker med basis i en nasjonal læreplan.
Tekst: Grethe Thorsen
Foto: Gjermund Hansen
Prosjektet som skulle se på mulige endringer i Lokomotivførerutdanningen ble etablert i januar 2016. Bakgrunnen er innspill fra operatører om at utdanningen må effektiviseres og bli mer fleksibel for ivareta operatørenes behov når utdanningen tilbys egne ansatte.
For NLF er det en forutsetning at lokførerutdanningen opprettholder riktig kvalitet og det utdannes riktig antall lokomotivførere med riktig kvalifikasjoner for alle formål i bransjen, både passasjer-, gods- og vedlikeholdstrafikk, sier nestleder i forbundet, Jan-Even Nystad, som har vært med i prosjektgruppen.
For å opprettholde sikkerhetsnivået på norsk jernbane er det vesentlig at det defineres en nasjonal standard for lokførerdanningen i forkant av en eventuell økt konkurranse, sier han.
NLF frykter at kvaliteten på lokførerutdanningen kan svekkes som en følge av EU-lovgiving, implementert i Norge som en følge av EØS-medlemskapet, hvis det ikke tas grep og defineres en nasjonal standard. EØS-reglene stiller ikke krav til at lokførerutdanningen må skje på en godkjent fagskole. Derimot åpner de for at togoperatørene selv kan utdanne lokførere utfra egne behov.
Prosjektgruppen har nå levert sine anbefalinger som er blitt vedtatt i styret på Norsk Jernbaneskole.
Prosjektet konkluderer med at det de viktigste argumentene mot en lokførerutdanning utenfor en fagskole er tap av studentrettigheter og en mulig uforutsigbarhet for operatørene når det gjelder sluttkompetanse og kvalitet på utdanningen. Det er også få fordeler med en førerutdanning utenfor fagskole med hensyn til lengde på utdanningen.
Anbefalt løsning
Prosjektet har vurdert flere utdanningsmodeller. Anbefalingene fra prosjektet er forankret i et felles ønske om en utdanning innen rammene for fagskole samt en nasjonal standard. Anbefalingene er enstemmig, og de støttes også av en referansegruppe som har fulgt prosjektet. Hele bransjen er dermed i teorien enig om dette, men hva som skjer i praksis er et åpent spørsmål.
Prosjektet anbefaler tre ulike modeller, i prioritert rekkefølge:
- Fagskoleutdanning
En fleksibel og mer effektiv utdanning på fagskole som innebærer en utdanningstid på 40 – 44 uker. Utdanningen skal bygges opp mer fleksibelt med endret fagoppbygging, blant annet med lokal og fjernundervisning. Det anbefales også bedre utnyttelse av digitale hjelpemidler, og færre men mer omfattende eksamener. Det legges opp til opplæring ved hjelp av færre kjøretøytyper, og etablering av læreplangrupper for utvikling av opplæringsplanen, med representanter fra operatørene.
- Førerbevis på bestilling av togoperatører
Prosjektet anbefaler at det etableres og gjennomføres kurs for førerbevis ved Norsk Jernbaneskole på bestilling fra operatørene. De gjennomføres ved behov og som lukkede kurs for hver operatør.
- Utdanning for førere sertifisert i klasse A
Det anbefales en vurdering av minimumsløsninger utenfor fagskole med etablering av ny utdanning for førere sertifisert i klasse A.
Veien videre
Hvis prosjektets anbefaling skal bli gjennomført forutsetter det at det legges til rette for det ved Norsk Jernbaneskole, men også at bransjen følger opp. Ikke minst er det viktig hva Statens Jernbanetilsyn (SJT) sier. De har uavhengig av dette prosjektet fått et pålegg fra Samferdselsdepartementet (SD) om å vurdere om det må gjøres tiltak i Lokomotivførerutdanningen som en følge av at det blir mer konkurranse mellom operatørene. SJT skal levere sin innstilling til SD innen 1. September.
Prosjektgruppen
Har bestått av representanter fra Jernbaneverket, Norsk Jernbaneskole, Norsk Lokomotivmannsforbund, NSB og CargoNet
Referansegruppen
Har bestått av representanter fra Green Cargo, Flytoget, Norsk Jernbanedrift, Spekter, NSB Gjøvikbanen, Baneservice, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Jernbaneskole, Studentrepresentant fra Lokførerutdanningen ved Norsk Jernbaneskole.