Regjeringas jernbanereform skaper en rekke utfordringer og ikke minst kostnader. At NLF mener at denne reformen er en feilslått jernbanepolitikk er velkjent. Samferdselsdepartementet har besluttet å frata togselskapet NSB alt sitt persontogmateriell, samtidig som Flytoget får beholde sitt. Det er uklart om nye aktører får komme med eget togmateriell. Samferdselsdepartementet har nå vedtatt å etablere et eget statlig materiellselskap som skal ta over eierskapet til NSB materiell og levere materiell til de togselskapene som måtte legge inn anbud på de varslede trafikkpakkene.
NLF har vært tydelig på at det er det enkelte togselskap som må ha råderetten over togmateriellet. Derfor har vi ovenfor departementet gitt klar uttrykt at NSB fortsatt må eie sitt eget togmateriellet, samtidig som vi mener at det er riktig at Flytoget også eier sine tog.
Hvorfor gjør vi det? Hvis en først skal ha en konkurranse om statens midler til offentlig kjøp av persontogdrift er det riktig at også det statseide NSB har kontroll over sine egne produksjonsmidler. Hvordan hadde det vært hvis en, i et tenkt tilfelle, i reguleringen av skoproduksjonen til samfunnet skulle hatt et aksjeselskap som skal ha monopol på å eie skofabrikkene, mens den enkelte skoprodusent konkurrerte kun på de ansattes lønn- og arbeidsvilkår som jobbet i fabrikkene? Tydeligere kan det ikke bli at dagens togdrift ikke egner seg for konkurranse.
For det andre vil den konstruksjon som departementet nå har besluttet, føre til at de ansatte mister medbestemmelse over sin egen arbeidsplass. Når bedriften en er ansatt i ikke eier eller har råderett over arbeidsplassen blir lokomotivpersonalet fratatt den innflytelsen vi i dag har over arbeidsplassen vår. I dag er verneombud og tillitsvalgte direkte involvert ved nyanskaffelser og ombygninger av togmateriellet. Når NSBs nye tog ble produsert av Stadler i Sveits var våre verneombud involvert på en slik måte at det ble gjort flere kvalitetsmessige forbedringer av togene som også kom andre til gode. Den planlagte konkurransen vil åpenbart svekke de ansattes medbestemmelse.
En fremmedgjøring av arbeidsplassen vil kunne gå utover arbeidsmiljøet, øke sykefraværet og svekke produktiviteten. Forbundet har krevd at hvis en ikke snur må det skapes politiske vedtak som sikrer de ansattes medbestemmelse ved nyanskaffelser og ombygninger, uavhengig hvilket togselskap en er ansatt i. Så langt har vi bare fått svada til svar. Kan det ha med å gjøre at det kun er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår en vil konkurrere om. I så tilfelle snakker regjeringa med to tunger når Solvik-Olsen bedyrer at det ikke er hensikten.